Da var dagen her – og med alle velkjente og velregisserte lekkasjer den siste tiden var jo ikke alt helt ukjent da regjeringens forslag til statsbudsjett i dag ble presentert. Men jeg kan knapt huske å ha lest så mange negative reaksjoner i landets medier før … og jeg slutter meg til misnøyen etter å fått sett på noen av hovedlinjene, da særlig med ordførerbrillene på.

Hvordan den reelle virkningen vil være for vår kommune vil vi få presentert av administrasjonen når de har fått sett nærmere på det, men – mitt førsteinntrykk er helt tydelig at alt ekstra til kommunene er spist opp før 2027 engang har startet.

Hvor er spor av kommunekommisjonens anbefalinger?

Budsjettfremlegget er slik jeg leser det også uten reformer og grep som vil effektivisere offentlig sektor, og jeg ser ingen lettelser i det kommunale handlingsrommet. Kommunenorge står overfor store demografiske endringer, men dette budsjettforslaget tar overhodet ikke dette på alvor slik jeg ser det.

Og veksten til Grimstad kommune i såkalte frie inntekter som samlet er beregnet til 5,2% spises opp av vekst i økte kostnader. Da er det ingen trøst i at regjeringen skryter av en økning i overføringene til kommunsektoren.

320 millioner fordelt på 357 kommuner.

Det foreslås 277 mrd til kommuner og fylkeskommuner i 2027. Det er en vekst på 3,2 mrd, hvorav 2,6 er til kommune. Det hjelper lite når det i kommuneproposisjonen var forespeilet en økning på 3,5 – 4 mrd, og det er i stor grad dette kommunene har lagt til grunn i sine budsjettprosesser i høst, da det er det man har hatt å forholde seg til. Det innebærer at man må foreta kutt da handlingsrommet blir mindre enn forespeilet!

Og trekker man fra merkostnadene for demografiendringer beregnet til 2,2 mrd, så gjenstår 0,4 mrd til kommunene – og av det er 80 millioner øremerket til psykisk helse. Da gjenstår en økning i handlingsrommet til kommunene på 0,32 mrd.

Dersom dette blir fordelt utfra folketall, så er Grimstad kommune sin andel om lag 1,4 millioner.

Økte forventninger og økte kostnader

På samme tid er forventninger og krav til kommunene de samme, og i mange tilfeller økende. For eksempel forventninger om økt satsning på beredskap. Men det følger ingen penger med!

En annen stor utgiftspost for kommune er utgifter til ressurskrevende tjenester. Der foreslås innslagspunktet refusjon økt med 23.000,- mer enn forventet lønnsvekst. Når innslagspunktet heves, betyr det at kommunene selv må dekke en større del av utgiftene før den statlige refusjonen slår inn. Fordi innslagspunktet de siste årene har økt mer enn den generelle lønns- og prisveksten, opplever mange kommuner at ordningen strammes inn. Dette velter en større økonomisk bør over på kommunene, spesielt for de som har flere innbyggere med behov for omfattende og kostbare helse- og omsorgstjenester. Dette frigjør ikke noe økonomisk handlingsrom – men flytter bare kostnader over fra stat til kommune. Dette er tjenester enhver kommune er forpliktet til å gi, så kutt i tjenestetilbudet er ikke et alternativ. For Grimstad kommune slår denne endringen negativt ut på det økonomiske handlingsrommet. Da må kutt gjennomføres på andre områder.

Og kommunene får også økte renter, økte drivstoffpriser og økte strømpriser. Og det finnes ingen Norgespris for kommuner.

Da rekker ikke 1,4 millioner særlig langt…

Regjeringen er ikke kommunenorges venn!

De som mener at regjeringen er kommunenorges venn, kan gjerne forklare meg hvorfor antall kommuner på ROBEK-listen da gjennom 2026 er økt fra 27 til 35 (og da er 3 kommuner samtidig gått ut av listen). Dette er en dramatisk økning!

Nå skal det legges til at det fremlagte budsjettforslaget er FØR budsjettforhandlingene med SV/Rødt og MDG, men med deres annonserte kravliste så har jeg vondt for å tro at det vil bli mer å juble over for oss som skal jobbe med de kommunale budsjettene fremover.

Da er i alle fall mitt julegaveønske klart:

Jeg ønsker meg et bedre statsbudsjett!