Ordføreren maner til besinnelse – han ønsker dermed at vi skal ta til fornuft, roe oss ned – tenke oss om. Å besinne seg er å beherske seg og samle tankene slik at man følger fornuft mer enn følelser; overveie og vurdere hvordan man skal handle i en situasjon. Når det gjelder situasjoner som den vi opplever i den såkalte «skolesaken» er det imidlertid svært vanskelig å unngå at følelser blir involvert.

Jeg er enig med Ordføreren i at det er viktig å tenke seg om – som i enhver sak og situasjon vi står oppi – og det er viktig å være saklig og foreta fornuftige beslutninger. Men er det overhodet ingen fornuft i at det har være en ekstremt alvorlig situasjon vedrørende skolemiljø ved en av skolene i kommunen vår over flere år – så alvorlig at seks barn de siste par årene har måtte bytte skole for å slippe unna mobbing, krenkelser og det som for dem var en uutholdelig skolehverdag. Så alvorlig at barn er sykemeldt og går glipp av verdifulle undervisningsdager og sosialt samvær med jevnaldrende klassekamerater. En hverdag som skulle vært fylt av trygghet og glede og som skulle trigget nysgjerrigheten og læreviljen. En hverdag som istedenfor har vært tung og vanskelig for de barn og pårørende som har vært involvert.

Nå skal det legges til at andre barn og foreldre trives på den samme skolen og ikke kjenner seg igjen i det som er beskrevet ovenfor. Og det skal vi glede oss over. Men jeg mener det er helt naturlig at vi vil finne begge siden av trivselsskalaen når slike situasjoner oppstår – og hoveddelen av barn og foreldre befinner seg nok i den riktige enden hva det angår. Men så er det nå engang slik at begge beskrivelser av skolemiljøet dessverre er riktig – flere barn er blitt mobbet og krenket og har en skolehverdag som ikke kan aksepteres! Og dessverre opplevde de i denne saken alt for lenge å ikke bli tatt på alvor når de varslet om utfordringene de opplevde i skolehverdagen sin.

Det påstås at så mange som 20 barn de siste årene har søkt seg over til andre skoler på grunn av et for krevende skolemiljø. Dette kan vi ikke akseptere! At saken synes vanskelig å løse er i og for seg en ting – men at det skulle ta så lang tid før skoleledelsen reagerte og tok tak i situasjonen er uakseptabelt! Først etter ettertrykkelig pågang fra involverte foresatte og politikere som engasjerte seg ble det for alvor tatt tak i saken. At foreldre ser seg nødt til å kjempe en innbitt kamp mot systemet og ikke opplever å bli tatt på alvor i møte med kommunen er rett og slett flaut – det er ikke slik vi skal ha det! At det først ved fylkesmannens involvering og vedtak for alvor ble iverksatt konkrete tiltak for å bedre situasjonen er heller ikke noe vi kan være bekjent av.

At politikere som har fulgt saken over lang tid bruker sterke ord i løpet av prosessen er nok mer en følge av sakens karakter enn mangel på besinnelse. Noen ganger må man skrike høyt for å bli hørt – det vet foreldrene i denne saken alt om. Og noen ganger trenger våre innbyggere en ekstra stemme i form av ombudsmenn som kjemper kampen sammen med den. Da er det viktig at politikere tar saker som dette på alvor og løfter sakene opp og frem, slik som Trond Erik Bognø (H), Issifou Koanda (SV) og Freddy de Ruiter (AP) har gjort i dette tilfellet!

Nå er det imidlertid slik at vi har fått på plass en ny skoleledelse, og både nytilsatt Kommunalsjef og Skolesjef fremholder at det siste de ønsker er å bagatellisere disse sakene. Det jobbes nå hardt med dette sakskomplekset både med kommunens ansatte og ressurser utenfra for å løse utfordringer på denne og andre skoler i kommunen, og de har klare forventninger til at både barnehager og skoler tar tak i saker som dukker opp.

Kommunen har iverksatt tiltak. Nå gjenstår det å følge opp og jevnlig evaluere og tilpasse tiltakene slik at disse vonde sakene blir avsluttet på en god måte, og sørge for at barn og unge i Grimstad kommune er sikret er trygg og god skolehverdag når et nytt skoleår starter om få dager.

Når det gjelder opprettelsen av styringsgruppen er jeg glad for at Rådmannen besinnet seg og nå ser ut til å avvikle den … Noen ganger hjelper det å tenke seg om … Kanskje burde Ordføreren også «besinnet» seg før formannskapets tvilsomme saksbehandling av opprettelsen? Og muligens bidrar dette også til at vi får en høyere plassering på rankingen over åpne kommuner ved neste måling?

I følge Det Norske Akademis ordbok er betydningen av å besinne seg:  tenke seg om; betenke seg og (dermed) endre mening, beslutning; komme til sans og samling