BeateSkretting

Jeg har vokst opp i en familie med engasjerte foreldre som har stilt opp og tatt en aktiv del i frivillig arbeid og for samfunnet rundt seg – som så mange andre i Grimstad. Muligens er det dette engasjementet som har smittet over på meg og gjort at jeg liker å ta ansvar og involvere meg i både ledelse og trenerroller i idrettslag i ungdommen og de siste 15 -20 årene i politisk arbeid med diverse verv for Høyre og til nå snart 12 år i Kommunestyret?

Mamma var med å starte Amazon Grimstad FK som egen klubb i 1999 og var en av klubbens første ledere – Amazon som engang var et av Norges første damelag. Tenk at Norges første kvinnefotballkamp ble avholdt som pauseunderholdning i 1970 på Levermyr stadion. Det synes jeg er ganske kult!!! Og det viser at i tillegg til at Grimstad har utøvere som markerer seg innen Kick-boksing, svømming, turn, sykling, friidrett, orientering, hestesport, seiling og en rekke andre idretter – ja så har vi lange og stolte tradisjoner innen fotball både for damer og herrer. Jeg er stolt av å bo en kommune med et så stort mangfold!

Pappa var aktiv i Kommunestyret da jeg var liten og hadde mange perioder bak seg da han ga seg på midten av 80-tallet (fra da av var han like engasjert i Amazon Grimstad FK som det mamma var). I ungdommen var han aktiv i Unge Høyre, og foruten å være i Kommunestyret i Grimstad og i diverse underutvalg var han 2.vararepresentant på Stortinget for Aust-Agder, 1969-1973 for Høyre.  

Og ganske nøyaktig 2 år før jeg kom til verden ga min farfar fra seg Ordførerkjedet for siste gang. Da hadde han fått det rundt sin hals 5 ganger og båret det i tilsammen 20 år og lagt ned en enorm innsats for byen sin i perioden 1946 – 1977.

Mine foreldre og besteforeldre er bare noen av de mange – men det er takket være alle de ildsjeler og engasjerte menneskene som Grimstad har så mange av at vi har et rikt idretts- og kulturliv. Det er takket være dem at vi har en imponerende utvikling av byen og næringslivet og takket være dem skjer det noe til stadighet til glede for oss alle. Jeg er helt sikker på at vi alle har noen å se opp til og takke for engasjementet som har betydd så mye for så mange.

I løpet av de 32 årene min farfar var aktiv i politikken i Grimstad var det en enorm utvikling. Byen gikk fra å ha 2 336 innbyggere i 1946 til 13 299 innbyggere i 1977. 1.januar 1962 var han med på å slå sammen Eide kommune med Landvik kommune. Og 1.janaur 1971 ble Fjære kommune, Landvik kommune og Grimstad kommune slått sammen.

I dag er den et helt annet bilde av Grimstad som tegnes. Byen ligger fremdeles idyllisk plassert mellom andre hvitmalte sørlandsbyer. Vi har fremdeles de samme kommunegrensene, Sørlandets fineste skjærgård, landets hyggeligste innbyggere (det er lov å være litt høy på seg selv) og verdens beste «porker». Men –  Grimstads innbygger nr 23 000 ble født i november 2017, så vi er definitivt ikke lenger «bare» en småby.

Min farfar kom til Grimstad på 30-tallet og etablerte seg etterhvert her med kone og barn. Og han gjorde seg selv til Grimstadmann fra første stund. Ikke bare var han engasjert i næringsliv og politikk, men han ble raskt en Grimstadpatriot på sin hals – laget var Jerv (og senere Amazon), handelen skulle foregå lokalt og han fremsnakket byen sin ved enhver anledning han fikk.

Engasjementet for sin nye hjemkommune utfoldet farfar hovedsakelig i kommunestyresalen. Og det var noen saker han var spesielt stolt av. Han synes det var enormt viktig å få et verdig rådhus i byen. Og etter at Rådhuskomiteen først ble opprettet i 1949 og en lang historie deretter medførte at byens Rådhus ved Arendalsveien ble åpnet i desember 1979, så var det i hans øyne historisk sus over bygget fra første dag. Hans andre kjeppehest var Grimstads status som «skolebyen Grimstad», og viktigheten av at vi i sin tid fikk SØTS (Sørlandets Tekniske Fagskole) hit, starten på det vi i dag kjenner som UIA.

Og jeg er stolt av at vi har klart å opprettholde vår status som skolebyen Grimstad siden 60-tallet. Vi er blitt landets minste (men muligens gildeste?) universitetsby. Vi har en veletablert og svært god fagskole som er under utvikling. Vi har en god videregående skole i flotte lokaler med mange spennende linjer og vi har tre ungdomskoler og vi har barneskoler i hver del av kommunen.

Vi kan takke fremsynte kloke mennesker før oss som hadde mot til å ta dristige valg og kjempe for det de hadde tro på – de har lagt ned grunnsteinene til den kommunen vi kjenner i dag. De så mulighetene, de fant løsningene og de gjennomførte!

Jeg vil tro de hadde lange diskusjoner også den gang. Både i årene etter krigen hvor min farfar var aktiv i lokalpolitikken, og i årene før det. Eksempelvis med diverse utfordringer som kommunesammenslåing, tomtevalg (Jernbanetomta, Storgata, Arendalsveien?) som gjorde at planleggingen og bygging av nytt rådhus som startet i 1946 ikke ble gjennomført som planlagt i 1966, men først ble en realitet i 1979. Litt parallelt til de 30 årene vi brukte på å lande hvor og hvordan et nytt bibliotek skulle bygges og se ut …

Vi vil i tiden fremover også støte på saker som av en eller annen grunn tar litt tid å avklare. Noen ganger kan det være klokt å tenker seg om og ta en ekstra runde, lytte til innspill og andres argumenter. Ja til og med erkjenne at tidligere synspunkter var tynt begrunnet og bør omgjøres. Andre ganger må vi tørre å ta noen dristige valg, stå imot stormen av kommentarer (sosiale medier gir en ekstra dimensjon til debattene som ikke var et tema for en generasjon siden) og våge å stå for våre meninger.

Jeg er takknemlig for den arven alle de utallige menneskene som har engasjert seg før oss har vist – og jeg vil med stolthet og engasjement jobbe for at vi sammen skal finne gode løsninger til det beste for utviklingen av Grimstad kommune som en godt sted å bo – en kommune med muligheter for alle.