BeateSkretting

Grimstad Kulturhus åpnet 6.desember 1985 med en kombinert teater- og kinosal og to mindre kinosaler. I 2005 satte Grimstad Kommune driften bort til Kristiansand Kino (som senere ble til Kino Sør). Etter 10 år med privat drift ved Kino Sør/ Kristiansand Kino, vedtok Kommunestyret å ta driften tilbake i kommunal regi for å gi et bredere kulturtilbud til innbyggerne. Og siden 1.januar 2015 har Grimstad Kulturhus KF hatt ansvaret for den daglige driften av kulturhuset.

Grimstad Kulturhus KF

Meningene var delte om hvorvidt kulturhuset skulle fortsatt driftes privat eller om kommunen skulle overta driften og det var gode argumenter på begge sider. Rådmannens forslag til vedtak da saken ble behandlet i politisk høsten 2014 var at avtalen med Kino Sør skulle reforhandles og forlenges. Den politisk behandlingen endte med at Krf og Ap i Formannskapets behandling fikk gjennomslag for at Grimstad kommune skulle overta driften av Kulturhuset i sin helhet. Det forslaget ble der vedtatt, og i Kommunestyrebehandlingen ble det stadfestet, sammen med et tilleggsforslag fra Høyre, som innebar at den kommunale driften skulle organiseres som et eget selskap (et Kommunalt foretak).

Og nå har vi drøyt 4 års erfaring med en slik organisering å se tilbake på. Men hvordan har det så gått i disse årene?

Vel, vi har overtatt driften og etablert Grimstad Kulturhus KF med et styre bestående av 7 medlemmer. De økonomiske overføringene fra Kommunen til Kulturhuset følger fremdeles de samme rammene som tidligere. Det vil si – det er ikke blitt mer kostbart for kommunen med den driftsformen vi har i dag sammenlignet med den perioden Kino Sør sto for driften. Kortfilmfestivalen er fremdeles en sentral aktør i tilbudet ved Kulturhuset og høster anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt, lokale lag og foreninger får etter styrevedtak i Grimstad Kulturhus KF låne lokaler gratis til sine arrangementer av ikke-kommersiell art, og Riksteateret er med jevne mellomrom på besøk med sine forestillinger. Så langt er driften i tråd med forventningene jf. vedtaket i kommunestyret fra 2014.

Siden 2016 har jeg vært nestleder i styret i Grimstad Kulturhus KF og det har vært en spennende periode hvor vi har hatt et spesielt fokus på å få etablert driftsformen KF i Grimstad kommune. Vi har hatt en lang vei å gå for å fremstille økonomirapporter og driftsoversikt som er tilfredsstillende for en slik type drift (økonomien har vært sunn hele veien – men oversikten og tilpasningen til en kommersiell virksomhet i en kommunal verden har vært et litt stort lerret å bleke …) Nå synes endelig brikkene å falle på plass også her.

Oppgraderinger

Etter flere år med slitasje på både lokaler og utstyr (det var så godt som ingen fornyelse av sceneteknisk utstyr i perioden under Kristoansand Kino/Kino Sør), så er det de siste årene foretatt en rekke oppgraderinger ved Kulturhuset. Like før kommunen tok tilbake driften av Kulturhuset ble Catilina fornyet. I 2017 ble Vesle Halvard oppgradert – salen ble da omtalt som en av landets mest moderne saler. Og nå står salen «Pan» for tur. Disse investeringene er det Grimstad kommune som står for som eier av lokalene. Men Grimstad Kulturhus KF har også tatt sin del av oppgraderingene.

Siden driften har gått med overskudd i de fire årene selskapet har eksistert, så har styret besluttet at midlene skal benyttes til sårt tiltrengte oppgraderinger og innkjøp av teknisk utstyr. Dermed har Kulturhuset nå på plass en teknisk grunnutrustning og trenger ikke lenger leie dette inn for hvert arrangement. Til sammen har Grimstad Kulturhus KF investert nærmere 2 millioner av tidligere års overskudd for å ta igjen et etterslep på utstyrsfronten. Og brukerne av Kulturhuset er svært fornøyd!

Drift

Siste året med drift av Kino Sør (2014) var det ca. 42 200 kinobesøkende på kulturhuset. Siden Grimstad kulturhus KF overtok driften har vi både i vårt første driftsår (2015) og i fjor (2018) hatt nær 46 000 kinobesøkende. Selvsagt svinger dette noe fra år til år, avhengig av filmtilbudet, men en økning i besøkende har det i snitt vært i alle disse årene.

Likeså har kulturbesøket økt. I 2015 solgte vi 9 200 billetter til kulturarrangementer og i 2018 ble det omsatt 10 200 billetter til kulturarrangement. Det er gledelig å se at det er en økning kulturtilbudet – og det mest gledelige er at vi i tillegg til innkjøpte arrangement – også har flere lokalproduserte arrangementer nå enn tidligere – der Grimstads lag og foreninger står for både produksjon og oppsetning. Det er et ønske fra Kulturdepartementet at kulturhusene også skal være produserende. Og muligens er tiden nå moden for å ta neste steg i utviklingen av kulturhuset vårt i den retningen?

Kulturhuset har levert regnskapsmessig overskudd hvert år de siste fire årene. Midlene er i sin helhet brukt til å oppgradere Kulturhuset og til innkjøp av teknisk utstyr. Grimstad Kulturhus er nå godt utrustet for å kunne tilby gode opplevelser til våre brukere. Og snart er alle kinosalene også modernisert og av god kvalitet. Jeg ser frem til videre drift av et moderne og allsidig kulturhus – fylt med godt kulturelt innhold – det fortjener Kulturhusets mange brukere!