Forskning viser at «politikk er en mannegreie», sa Terje Stalleland i kommunestyremøtet i desember 2014, og refererte til oppslag i Aftenposten 26.juli 2013 som igjen viste til en NTNU-undersøkelse. Det skapte en enorm debatt i kommunestyret den gangen, og på slutten av møtet ble det vedtatt at «Kommunestyret oppfordrer partiene til å legge til rette for at flere kvinner blir valgt inn i kommunestyret og at ledervervene blir jevnere fordelt mellom kvinner og menn». Ordfører Antonsen fikk dengang også flertall for et tilleggsforslag om «at valgkomiteen jobber frem et forslag til mandat og profil for, samt sammensetning av et ad hoc-utvalg, som skal se vilkår for politisk deltakelse i Grimstad kommune». Siden den gang har det vært valg i 2015, og prossessen med Valg 2019 er i gang. Ser vi noen endring?

Bakgrunnen for saken var at det går sent framover i arbeidet med å få til økt likestilling mellom kvinner og menn i Agderfylkene, og samlet sett ligger likestillingen mellom kjønn i arbeids- og samfunnsliv dårligere i Agderfylkene enn i landet som helhet. Derfor er også likestilling et viktig tema i Regionplan Agder 2020 hvor de to fylkeskommunene utarbeidet en egen tematisk regionplan: Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027 (LIM-planen). Planen ble vedtatt av de to fylkestingene ved årsskiftet 2014/15, og målet er at Agder ikke skal skille seg negativt ut på likestillings- og levekårsstatistikk.

Hvordan har så utviklingen vært i de senere årene? Og hvordan er likestillingen i det politiske miljøet? og I Grimstad kommunes administrasjon?

I perioden 2007-11 var kjønnslikestillingen i kommunestyret god (54/46%). I perioden 2011-15 ble den vesentlig dårligere (pr november 2014 var den 66/34%). Grimstad hadde kvinnelig varaordfører (2011-2015), men ingen kvinner blant lederne av hovedutvalgene. I inneværende periode er kjønnslikestillingen uendret siden forrige valgperiode, 23 menn og 12 kvinner (66/34%) har faste plasser i kommunestyret i Grimstad pr d.d, og vi har menn i vervet som Ordfører, Varaordfører og som leder av samtlig hovedutvalg.

Ser vi på sammensetningen av de ansatte i Grimstad kommune, så er nesten 80 prosent av de ansatte i kommunen kvinner, og det er en tradisjonell fordeling hvor vi har flest kvinner innen omsorgsyrkene. Det slås fast i kommunale planer at det er ønskelig å arbeid for en vridning i kjønnsfordelingen innen de ulike yrkesgruppene – men det står desverre lite om konkrete planer for å oppnå denne målsetningen.

Heldigvis kan vi samtidig slå fast at organisasjonen Grimstad Kommune har et bredt mangfold og har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange nasjonaliteter. Videre blir det på nasjonal basis stadig flere kvinnelige ledere, spesielt i mellomsjiktet – og også i Grimstad har antallet lederstillinger over tid blitt jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

Det er innen de kvinnedominerte yrkene vi har flest deltidsansatte, og gjennomsnittlig stillingsstørrelse lå ved årsskiftet (16/17) på 76 prosent for alle ansatte i Grimstad kommune. I vedtatt budsjett og handlingsprogram for 2018-2021 fremkommer det at «det vil i 2018 arbeides for å fremme en heltidskultur ved å redusere bruk av ufrivillig deltid, øke antallet hele stillinger i tråd med bestemmelsene i lov- og avtaleverk. Det er også ønskelig å prøve ut alternativ organisering og arbeidstidsordninger innen helse- og omsorgssektoren.» Grimstad er også sammen med Arendal kommune innvilget skjønnsmidler til å gjennomføre prosjekt for å arbeide med ufrivillig deltid. Prosjektleder er ansatt og startet høsten 2017 opp med arbeidet – nå gjenstår det bare å vente på resultatene….

I kommunestyremøtet i desember 2014 da vi hadde en debatt om likestilling i politikken, så sa jeg meg enig i mye av det Stalleland sa fra talerstolen. Riktignok er jeg uenig i at «Politikk er en mannegreie». Men det er da engang slik – og jeg tror det alltid vil være det – typiske kvinneyrker og mer mannsdominerte yrker. Det viktigste for meg er at det skal være lett å velge det yrket man selv ønsker, og man skal som en selvfølge ha like muligheter, bli respektert på samme grunnlag og få likt lønn for likt arbeid osv. Og så tror jeg på at mangfoldet – det vil si balansen og en sammensetning av alder, kjønn, bakgrunn og erfaring er en vesentlig faktor i alle sammenhenger.

Men hvordan fordelingen i kommunestyre blir fra høsten 2019 er et annet kapittel. For uansett hvordan partienes nominasjonsprosesser lykkes i å besørge representasjon av både menn og kvinner, at alle deler av kommunen er representert, at både ungdoms- og seniorgruppene får med sine representanter på listene og at eventuelt andre balanserende faktorer er ivaretatt – så blir fasiten klar først utpå valgnatten når stemmene er talt opp. Så gjenstår det å se om trenden de siste to kommunestyreperiodene blir rokket ved denne gangen…