BeateSkretting

Dette er kanskje for litt spesielt interesserte, men vi som har drevet med politikk i Grimstad i noen år – og interesserte som følge med i lokalavisen – er vel kjent med at vi har hatt utfordringer med å holde budsjettene i kommunen i en årrekke, spesielt i Helse-sektoren. Kan vi akseptere det?

Ser vi tilbake på årsmeldingene for Grimstad Kommune så gir de de siste årene et ganske monotont bilde av de økonomiske resultatene for helse- og omsorgssektoren:

I 2013 hadde sektorene i kommunen samlet sett et driftsunderskudd på 8,8 millioner Regnskapsmessige overskudd ble likevel oppnådd med 17,5 millioner, etter at finansinntekter og skatteinntekter er medtatt. Helse- og omsorgssektoren hadde dette året et avvik i forhold til revidert budsjett på minus 11,2 millioner kroner, i henhold til årsmeldingen. Men ser vi mot opprinnelig vedtatt budsjett for året er underskuddet i sektoren hele 39,3 millioner dette året.

I 2014 hadde kommunens sektorer samlet sett et driftsunderskudd på 6,5 millioner, mens det regnskapsmessige overskuddet endte på 25,9 millioner – hovedsakelig takket være at Grimstad kommune hadde betydelige enkeltinnbetalinger på slutten av året fra enkelte skatteytere. Helse- og omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til revidert budsjett på minus 13,5 millioner i 2014 (Det ble foretatt budsjettjusteringer i løpet av året på drøyt +20,5 millioner, slik at underskuddet i forhold til vedtatt budsjett for året ble 34,7 millioner i 2014).

I 2015 hadde sektorene i kommunen samlet sett et driftsunderskudd på 10,6 millioner. Det regnskapsmessige overskuddet ble likevel 30,4 millioner – også dette året er skatteinntektene med på å redde tallene, med betydelige enkeltinnbetalinger fra enkelte personlige skatteytere. (Det fremgår av årsmeldingen for 2015 at Grimstad kommune har en grunnleggende driftsutfordring som det vil bli arbeidet med å finne framtidige løsninger for i budsjettsammenheng.) Helse- og omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til revidert budsjett på minus 15,4 millioner dette året, korrigert for budsjettjusteringer ser vi at underskuddet mot opprinnelig budsjett utgjør totalt 30 millioner.

I 2016 hadde sektorene i kommunen samlet sett et driftsoverskudd på 1,1 million, mens det regnskapsmessige overskuddet samlet sett ble 49,3 millioner, igjen er finansinntekter og skatteinntekter med på å løfte frem et positivt avvik på årsregnskapet. Helse- og omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til revidert budsjett på minus 8,2 millioner hvis vi leser årsberetningen, men tar vi også med budsjettjusteringer gjennom året og sammenligner resultat mot opprinnelig budsjett så er underskuddet i 2016 på kr hele 31,5 millioner for denne sektoren.

I 2017 hadde sektorene samlet sett et driftsunderskudd på 4,9 millioner. Det regnskapsmessige overskuddet for året ble likevel på hele 61,1 millioner – i hovedsak forklart ved lave renteutgifter, skatteinntekter og inntektsutjevning. Helse- og omsorgssektoren hadde dette året et avvik i forhold til revidert budsjett på minus 14,2 millioner – men også her er tallene pyntet på i løpet av året ved budsjettjusteringer, slik at resultat mot opprinnelig budsjett er på minus 31,4 millioner.

Ser vi enda nærmere på Helse- og omsorgssektoren, så bidro denne sterkt til kommunens underskudd på 2,2 millioner i 2012, ved alene å oppnå et regnskapsmessig underskudd på 17 millioner – 31,3 millioner hvis vi ser resultat mot opprinnelig budsjett. I 2011 hadde Helse- og omsorgssektoren et underskudd på 6,6 millioner – og det etter at budsjettrammen i løpet av året ble økt med 4 millioner, slik at samlet budsjettsprekk må anses å være 10,6 millioner, jf. årsmeldingen. (Jf. budsjettdokumentene fremgår det imidlertid et underskudd i sektoren i 2011 på kr 19,8 millioner …) I 2010 bidro samme sektor i henhold til årsmeldingen negativt med sitt underskudd på 9,2 millioner.

Oppsummert så

• • går kommunens drift totalt sett, med unntak av et år, med underskudd hver år!
  • vi reddes vi av lav rente og ekstraordinære skatteinntekter. Dette er ikke bærekraftig!
  • og helse og omsorgssektoren har hatt et samle underskudd de siste 7 årene (2011-2017) på kr 95,3 millioner etter budsjettjusteringer hvis vi leser årsmeldingene. Men dette er tall som er pyntet på ettersom det har vært løpende budsjettjusteringer i alle år – slik at underskuddet i denne sektoren er på totalt 217 millioner hvis vi ser faktisk drift opp mot opprinnelig budsjett. Dette er enormt store summer!!

I årsmeldingen for 2010 står det om en gjennomgang som daværende rådmannen den gang iverksatte av pleie- og omsorgsenhetene for å vurdere enhetene, drift og driftsmodeller, og i 2011 var det planlagt en fullstendig driftsgjennomgang av sosialsektoren og NAV. For to år siden ble det opplyst at budsjettprosessene var helt endret og at man nå budsjetterer nedenfra og opp for bedre kontroll – men har man fått det? Og hvilke resultater har de ulike interne prosessene i det hele tatt gitt på dette området – hvis noen?

Jeg har foretatt en enkel analyse av regnskapstall og budsjetter for de siste 8 årene for Helse- og omsorgsektoren basert på informasjon hentet i årsmeldinger og budsjettdokumenter:

For de med et våkent blikk så vil det antakelig fremkomme en differanse mellom de tallene som fremgår i teksten for resultat mot revidert budsjett sammenlignet mot tallene i innsatt tabell. Årsaken til det er at tallene i beskrivelsen av kommunens resultat hvert år er hentet fra årsmeldingene, mens tallene i tabellen er hentet fra vedtatte budsjett. Så lenge tallene ikke er sammenfallende så er jeg jammen usikker selv på hvilke tall som er riktig … Jeg skulle tro det skulle vært benyttet like tall i begge dokumentene?

Jeg har vært spent på kommende presentasjon av 2.tertialrapport, og jeg har vært spent på høstens budsjettprosess. Får vi i høst endelig fremlagt et budsjettforslag med realistiske tall for Helse- og omsorgssektoren???

Men ettersom Rådmannen i formannskapsmøte 23.august 2018 presenterte et foreløpig resultat som viser et underskudd i Helse- og omsorgssektoren så langt i år på 17 millioner – så er jeg ikke så spent lengere …

Det er oppgitt i rådmannens budsjettfremlegg for 2018 at Helse- og omsorgsektoren er tilført 78 millioner friske midler. (Dette stemmer dersom vi ser på økning i budsjettrammen sammenlignet med budsjettrammen for året før.) Dersom vi imidlertid sammenligner resultatet for 2017 på 490 millioner i driftsutgifter med budsjettrammen for 2018 på 537 millioner – så fremgår det at det sektoren kun er tilført en økt ramme på 47,1 millioner i forhold til reelle driftsutgifter året før. Det vil si så langt jeg kan se at det er en differanse på 31,4 millioner mellom det som sies å være tilført av midler og det som faktisk er tilført utfra sektorens behov for å opprettholde dagens drift – i tillegg til økninger som er naturlig som lønnsvekst, prisvekst og aktivitetsvekst

Nå skal det legges til at resultatet for inneværende år ikke er kjent på det tidspunktet budsjettdokumentet føres i pennen. Men store deler av året er gått og ut fra erfaring og kjennskap til driften så bør det da være mulig å lage en prognose for årets siste måneder.

Og med et underskudd så langt i år på 17 millioner for årets 7 første måneder, så er det rimelig å anslå at resultatet for året vil ligge på omtrent minus 29 millioner for året under ett …. Så dermed spår jeg at vi ved årsoppgjøret for 2018 finner at samlet underskudd for Helse- og omsorgsektoren – fra opprinnelig budsjett for året – på et sted mellom 29 og 31,4 millioner … helt i tråd med resultatene for tidligere år.

Det muligens ikke driften det er noe galt med – men budsjettprosessene og de tallene som legges til grunn?

Ved presentasjon av 1.tertialrapport i april ble Rådmannen sitert på følgende måte «Rådmannen understreket at hun ikke godtar noen budsjettsprekk, verken i helse- og omsorgssektoren eller andre sektorer, heretter.»

…. Da blir det store spørsmålet hvordan dette er tenkt fulgt opp …