Bruk av velferdsteknologiske løsninger kan bidra til økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende, og målet med velferdsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag både for brukere, pårørende og omsorgspersonell. Det høres jo veldig fint ut. Men kan det bety i praksis? Og hvordan benytter vi oss av den såkalte velferdsteknologien i kommunen vår?

Velferdsteknologi er en «fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren». Men helt konkret hva har det av betydning for hver enkelt av oss?

Et konkret eksempel er trygghetsalarmer. I Grimstad kommune er det omlag 400 personer som har trygghetsalarm. Trygghetsalarmer er et ledd i arbeidet med at folk kan bo lengst mulig hjemme og ha det trygt der. Det er et lavterskeltilbud og alle som trenger og ønsker det, får det.

Fra i dag – mandag 17. september – vil trygghetsalarmene i Grimstad besvares av helsepersonell på et døgnåpent felles kommunalt responssenter i Kristiansand. De gamle analoge trygghetsalarmene byttes ut med nye digitale alarmer som gir økt kvalitet og økt sikkerhet. I de nye alarmene er det mulighet for å knytte til seg ulike sensorer ut fra behovet til den enkelte brukeren. Når brukerne trykker på knappen, kommer det opp informasjon om denne personens helse på en dataskjerm på responssenteret. (Kommunen har innhentet samtykke på dette fra alle brukerne.)

Alle alarmer blir besvart av helsepersonell med en gang, og det gjør at brukerne kan få riktig hjelp raskere. Målet er at å gi økt kvalitet og trygghet. Blant annet vil hjemmetjenesten kunne bruke tiden på mer tilstedeværelse hjemme hos pasientene istedenfor å besvare og avklare anrop og alarmer som kan være feilsendt. Det vil også medføre at pasienter som har besøk av hjemmetjenesten vil oppleve en mer tilstedeværende ansatt på besøk fra hjemmetjenesten, uten avbrudd av telefoner. Det er jo utvilsomt en positiv effekt av denne endringen!

Pasientene bruker trygghetsalarmen til mye forskjellig, med tanke på at den er så tilgjengelig. Mange henvendelser har ikke med helse å gjøre. En del av henvendelsene handler kanskje bare om å prate litt med noen?

Denne omleggingen er et ledd i satsningen på velferdsteknologi. Grimstad kommune er heldigvis frampå når det gjelder nye teknologiske ordninger, og det gjør at vi er godt forberedt på forandringer som dette.

Kommunen ser ingen ulemper – bare fordeler ved denne endringen. Og det er jo spesielt spennende at Grimstad kommune er langt fremme i sin satsning på en teknologisk utviklingen som kan sørge for bedre og tryggere tjenester. Det skal vi være stolte av!

Velferdsteknologi kan gi bedre tjenester for eldre som bor hjemme og pasienter i sykehjem, pasienter innen rus og psykisk helse, og personer med nedsatt funksjonsevne. Erfaringer viser også at velferdsteknologi kan gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Med andre ord – totalt sett vil dette bety bedre tjenester til innbyggerne, riktigere helsehjelp når de trenger det, og økt kompetanse og kvalitet på tjenesten. Det er velferdsteknologi i praksis. Og jeg heier på kommunen vår som er frempå i denne utviklingen!