Luksusfellen er et populært innslag på TV-skjermene i mange norske hjem. Og det er med stor undring man kan se hvor galt det kan gå – men det gjør det med manglende økonomistyring! Og det er, som Grimstad Adressetidende skriver på lederplass 11.oktober, ikke annerledes i en stor kommuneøkonomi enn i en familiehusholdning. Når kostnadene er større enn inntektene over tid, går det til slutt galt. Og muligens ender man da opp i «Luksusfellen» (eller på ROBEK-lista) hvis man ikke tar grep for å endre kurs?

Arbeiderpartiets representant Marit Grefstad var under Kommunestyrets temamøte om økonomi og budsjett svært skeptisk til bruken av konsulenter som Rådmannen har hanket inn for å foreta en gjennomgang av kommunens økonomi. Men faktum er at budsjettene overskrides hvert år – vi bruker mer penger enn vi har – akkurat som deltakerne i programmet «Luksusfellen». Og mitt inntrykk er at deltakerne i Luksusfellen i hovedsak er svært takknemlige for den hjelpen TV-selskapets økonomikonsulenter har gitt dem for å få oversikt, rydde opp i «uvaner» og sette realistiske budsjetter for fremtidig økonomisk kontroll. Det er fremgår iallfall at de ikke besitter kompetansen, motivasjonen og/eller objektiviteten til å rydde opp uten hjelp utenfra.

I Grimstad kommune er det et gjentakende problem at vi har hatt manglende styring innen helse og omsorg, en sektor som har gått med 217 millioner kroner i minus mot budsjett de siste sju årene. Konsulentselskapet Agenda Kaupang har nå vært med og laget nye budsjettmodeller som skal sikre effektiv drift, samtidig som totalforbruket holdes nede.

Som medlem av kommunestyret de siste 11 årene har jeg vært med på å etterlyse bedre økonomistyring, mer realistiske budsjetter og resultater som går i balanse hvert eneste år. Det synes tydelig for meg at tiden er moden for at noen utenfra, med erfaring fra andre kommuner og andre budsjettmodeller, med friske øyne som kan peke på noen av de utfordringene vi har.

I første omgang har konsulentselskapet Agenda Kaupang AS evaluert dagens ressursstyringsmodell i helse- og omsorgssektoren, og sett på hvor hensiktsmessig den er. Og jeg mener Rådmannen har et godt poeng når hun påpeker at konsulentselskapet både har kompetanse, men ikke minst også distanse som kan være verdifullt.

Felles for alle som deltar i programmet Luksusfellen er at de gir fra seg en fullmakt som gir økonomikonsulentene mulighet til å se på alle detaljer av deres forbruk og analysere hva som kan kuttes og hvordan man best kan ivareta sine forpliktelser. Nå har ikke kommunen så mange kreditorer som står og banker på døra – men vi har barnehagebarn, elever, pleietrengende, pårørende, innbyggere, utbyggere og andre brukere av kommunale tjenester som forventer at kommunen levere gode tjenester i dag, i morgen og for kommende generasjoner. Da mener jeg at det er hensiktsmessig med en opprydding i bruken av felleskapets verdier med jevne mellomrom. Kanskje burde vi ha en slik gjennomgang også av andre sektorer?

Nå er det imidlertid slik at det i all hovedsak ikke kan påberopes at tjenestenivået i Grimstad kommune er ekstravagant og råflott – men noen steder er det sannsynligvis rom for å gjøre mer nøkterne tiltak. Og det er iallfall ikke mulighet i vår kommuneøkonomi for å unne seg noe uten at det er strengt tatt nødvendig. For skal vi ha råd til ny svømmehall og drift av denne, ny brannstasjon og renseanlegg, samt iverksetting av torg- og gatebruksplanens mange fornyingsønsker, bare for å nevne noen kommende tiltak, så trenger vi en sunn kommuneøkonomi og full kontroll på utgiftene slik at budsjettene overholdes!