BeateSkretting

Kvinnedagen 2019 har fokus på innovasjon, og årets kvinnedag ønsker å fremme innovative måter å oppnå likestilling på. Men fra den spede opprinnelse ved innstiftelse i København i 1910 og frem til i dag, har form og markering av kvinnedagen endret seg opp gjennom årene. I forbindelse med det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN, og i dag markeres dagen i større eller mindre grad av kvinner og menn over hele verden.

Her til lands blusset betydningen som politisk kampdag opp i 2014 gjennom protesten mot forslaget om fastlegers reservasjonsrett i abortsaken, og i 2018 var det stor deltakelse i tog og arrangementer i hele landet under paroler som støttet #Metoo-kampanjen mot seksuell trakassering.

Likestilling og kvinners rettigheter er et gjennomgående tema i FNs bærekraftsmål som skal realiseres inne 2030, og kvinners rettigheter er en del av menneskerettighetene. FNs kvinnekonvensjon fra 1981 skal sikre at kvinner har like rettigheter som menn. Og i mange deler av verden er kampen for likestilling og kvinner rettigheter en helt annen enn hva vi tenker på i forbindelse med kvinnedagen her hjemme.

Det nesten like mange jenter og gutter i verden som begynner på barneskolen, men i fattige land er det mange jenter som ikke fullfører utdanningen sin. Ofte fordi familiene ikke har råd til skoleuniformer og bøker, og fordi det er behov for arbeidskraft i hjemmet. Og siden kvinner uansett sjelden deltar i det formelle arbeidslivet, er det ofte jentene som må slutte på skolen først. I mange land giftes også jenter bort og får barn før de rekker å fullføre skolegangen.

Vi må også huske på at det inntil nylig var land i verden der kvinner ikke fikk ta førerkort og ha stemmerett, der mennene fortsatt har kontroll på pass og penger, og hvor ytringsfrihet fremdeles ikke er for kvinner.

Ulikhetene mellom menn og kvinner er også synlig når det gjelder hvem som har politisk makt og sitter i lederposisjoner. I de fleste samfunn er det færre kvinner enn menn i lederposisjoner, både i offentlige og private institusjoner, og kvinner er i mindretall i de fleste av verdens nasjonalforsamlinger. I 2018 var det kun 20 kvinnelige statsledere i verden, og bare 18 prosent av alle ministere var kvinner. Det er viktig at kvinners deltagelse og lederskap i beslutningsprosesser sikres – men i mange land krever dette dessverre at både politikk og lovverk må endres.

Mange kvinner er økonomisk avhengig av partneren sin fordi det ofte er de som gjør ulønnet arbeid i hjemmet, som husarbeid og barnepass, mens mannen er ute i arbeidslivet. Kvinners tilgang til lønnet arbeid verden over har økt, men også her hjemme har vi dagsaktuelle saker som omhandler kvinner og arbeidsliv. Diskusjonen om foreldrepermisjon og kampen for heltidsstillinger er to tema som har preget nyhetsbildet de senere årene. Og likestilling er ikke bare en kamp for kvinners rettigheter, det gir også en stor samfunnsøkonomisk gevinst. For når kvinner ikke deltar i arbeidsmarkedet, mister samfunnet både arbeidskraft, skatteinntekter og verdifull kjøpekraft.

Retten til å bestemme over egen kropp er også en del av menneskerettighetene. Og retten til trygg graviditet og fødsel, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, familieplanlegging og tilgang til prevensjon er også viktige tema for kvinner i mange deler av verden. Dessverre utgjør manglende tilgang til slike helsetjenester den største trusselen mot kvinner verden over. Mange dødsfall i forbindelse med graviditet og fødsel kunne vært unngått dersom alle kvinner som ønsket det hadde hatt tilgang på prevensjon, for hvert år dør over 300 000 kvinner som følge av komplikasjoner under svangerskap og fødsler eller ulovlige aborter – 99 prosent av disse kvinnene bor i utviklingsland!

Vold mot kvinner rammer også dessverre kvinner i alle aldre og samfunnslag. 1 av 3 kvinner har i løpet av livet opplevd fysisk eller seksuell vold. Størsteparten av volden utføres i nære relasjoner, men kvinner verden over utsettes også for kjønnslemlestelse, handel med kvinner ved for eksempel prostitusjon eller tvangsarbeid, og seksuell vold mot kvinner i konfliktområder. Utdeling av fredsprisen 2018 til den kongolesiske legen Denis Mukwege og IS-overlever Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpna konflikter understreker alvoret i dette.

Så selv om de fleste av oss som lever som kvinner i Norge i dag har det ganske godt når det kommer til likestilling – så er der kvinner verden over som dessverre opplever det motsatte av å være likestilte i samfunnet de lever i. Det er verd å ta inn over seg og stå opp for 8.mars!