BeateSkretting

Å se tilbake på de siste ukene er nær sagt ganske vanskelig å beskrive. Vi har nå stått i en svært spesiell situasjon i over en måned med de strengeste tiltak iverksatt siden 2.verdenskrig. Og vi har lagt bak oss en påskeuke som for mange ble annerledes enn hva som kanskje var planlagt.

Gleden i det hele er at vi har hatt mye fint vær, og våren er i full anmarsj. Mange har nok derfor brukt solrike dager til å kose seg med turer i skog og mark den siste tiden, eller benyttet anledningen til å gjøre hagen klar for sommeren. Det gir nødvendig avkobling, samtidig som det gir anledning til refleksjoner over den situasjonen vi befinner oss i.

I kampen mot koronasmitte er det tatt mange inngripende beslutninger. Men det er summen av den innsatsen som hver enkelt har lagt ned i dugnaden for å begrense smittespredning som har resultert i at vi så langt ser ut til å ha hatt suksess i kampen mot koronaviruset.

Nå er vi imidlertid kommet dit hen at samfunnet gradvis åpnes opp igjen, og det lettes opp på noen av restriksjonene. Det gjør at vi mer enn noen gang må ha tillit til hverandre, og tillit til at alle fortsatt tar smittevernrådene på alvor. Det betyr hyppig håndvask og god hostehygiene, 2-meters avstand og små grupper. Dette er tiltak som de aller fleste av oss nå har fått gode rutiner på.

Og dette blir nå enda viktigere fremover. For nå vil flere mennesker møtes, i jobb og skole, i yrker med en-til-en-kontakt, i sosial omgang og andre private sammenhenger, og bidraget til fortsatt riktig smittevernadferd fra hver enkelt av oss vil bli avgjørende for utviklingen fremover.

Gode råd fra Folkehelseinstituttet, med veiledere og bransjestandarder, vil legge føringer for hvordan smittevern kan håndteres fremover. Det gjelder i skoler og barnehager, hos helsepersonell som tannleger, fysioterapeuter og psykologer, og i andre yrker med nærkontakt, for eksempel frisør, hudpleie og massasje – gode råd med faglig tyngde som skal trygge hverdagen for hver enkelt av oss.

Det vil imidlertid en fare for at vi åpner opp for at flere vil bli smittet når samfunnet nå gradvis gjenåpnes. Derfor er det nettopp er det å åpne gradvis som er nøkkelen til å ta hverdagen vår tilbake. Møter mellom mennesker vil tilta, men ikke på samme måte som før.

Vi må legge til rette for at helsevesenet ikke blir overbelastet, og vi må unngå smitte til risikogrupper. Samtidig som vi gradvis får hjulene i gang på de områdene av samfunnet vårt hvor skadevirkningene er størst, og risikoen for smittespredning er minst.

Det er også en mulighet for at det igjen må strammes inn. Effektene av at samfunnet så smått gjenåpnes må følges nøye, og det er knyttet stor usikkerhet til hvordan utviklingen vil bli.

Men vi har nå lagt bak oss nærmere 6 uker med felles innsats for å begrense smitten. Og dugnaden har så langt vært en suksess. Det er derfor av stor betydning at smittevernrådene fortatt følges nøye for at vi sammen skal komme gjennom pandemien med minst mulig konsekvens for samfunnet vårt og for enkeltmenneskene.

Hvis du ikke er i risikosonen selv – så kan noen av dine nærmeste være det. Hvis du ikke er redd for å bli smittet, så å ta inn over deg bekymringen for å smitte andre.

Jeg har tro på at vi skal lykkes, og jeg har tro på at det vil bli bra. Men før vi kommer dit så hviler det et stort ansvar på hver enkelt av oss.